‍ EUs samfunnsoppdrag Sunne hav og vann innen 2030 er ett av EUs fem samfunnsoppdrag, utviklet for å løse konkrete samfunnsutfordringer innen 2030. De øvrige oppdragene retter seg mot klima og smarte byer, kreft, klimatilpasning og bærekraftige jord- og matsystemer. Felles for dem er en målrettet tilnærming der forskning, innovasjon, forvaltning og næringsliv mobiliseres for å skape målbare resultater.‍‍

Samfunnsoppdraget for hav og vann skal beskytte og restaurere marine og ferskvannsøkosystemer, redusere forurensning og utvikle en bærekraftig, klimanøytral og sirkulær blå økonomi. Arbeidet er strukturert rundt disse tre hovedmålene, og innebærer både kunnskaps- og teknologisk utvikling, bedre forvaltning og endringer i praksis på tvers av sektorer.‍‍

Gjennomføringen skjer i to faser. Første fase (2021–2025) har hatt fokus på å etablere kunnskapsgrunnlag, styringsstruktur og oppstart av såkalte fyrtårnsområder – storskala demonstrasjonsarenaer for testing og implementering av løsninger. Fra 2026 går oppdraget inn i fase to, hvor innsatsen skal oppskaleres, flere aktører mobiliseres og vellykkede løsninger spres bredere i Europa. I denne fasen vil etableringen av nasjonale knutepunkter være et viktig virkemiddel for å sikre bredere nasjonal og lokal deltakelse og bedre kobling til nasjonale behov og prioriteringer. Fase to vil i større grad fokusere på implementering, investering og varig endring – også lokalt.‍‍

Fyrtårnsområdene definere samfunnsoppdragets geografi.  Det er fire fyrtårnsregioner. De dekker Europas viktigste hav- og vannregioner. Norge deltar i to: Atlanterhavet og Arktis, samt Østersjøen og Nordsjøen med tilhørende nedbørsfelt for begge. Dette gir norske aktører gode muligheter til å delta i utvikling og testing av løsninger i områder som er direkte relevante for norske hav- og vannforvaltningsutfordringer.‍‍

For å nå målene er oppdraget avhengig av flere muliggjørere, bl.a. finansiering fra Horisont Europa, tilknyttede kaskadefinansieringsprosjekter og kompletterende nasjonale virkemidler, tilgang til data og digital infrastruktur som digitale havtvillinger og relaterte databaser, samt tilpasset regulering og aktiv involvering av samfunnets interessenter og allmenheten.‍‍

Norske aktører har så langt vært svært aktive i samfunnsoppdraget, med deltakelse fra forskningsmiljøer, forvaltning og næringsliv. Særlig innen marin overvåking, vern og restaurering, bærekraftig havbruk og forurensningsreduksjon har norske kunnskaps- og utførermiljøer bidratt med kompetanse og løsninger. Dette gir et godt utgangspunkt for god norsk deltakelse også i fase to.‍‍

For aktører som ennå ikke er involvert, gir samfunnsoppdraget nye muligheter for finansiering, samarbeid og synliggjøring av norsk kompetanse i Europa. Samtidig gir det en ramme for å koble forskning og innovasjon tettere til praktiske behov og nytte på hjemmebane.‍‍

Norske aktører som til nå har deltatt i minst et prosjekt under samfunnsoppdraget er følgende:  Akvaplan-niva AS, Aquaticode AS, Board of Nordkvaløya-Rebbenesøya protected landscape, Catchwise, DNV AS, Egersund Trål AS, Equinor Energy AS, Folvengaard AS, F&Z Solutions AS, Gemi Boats Scandinavia, GRID-Arendal, Havforskningsinstituttet (IMR), Hold Norge Rent, Karlsøy kommune, Kvarøy Arctic, Lerøy Seafood, Longyearbyen lokalstyre, Maritime Robotics AS, Melbu Systems AS, Meteorologisk institutt (MET Norway), NERSC – Nansen Environmental and Remote Sensing Center, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for vannforskning (NIVA, Nofima AS, NORCE Research AS, Nordlandsforskning, Nordnorsk vitensenter (NNV), Nord universitet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norwegian Seaweed Association, NTNU, Ocean Sun AS, OsloMet, Osloregionen IPR, Porsanger kommune, Salt Research AS, SINTEF AS, SINTEF Ocean AS, UiT Norges arktiske universitet